Helviktangen hørte til Skoklefald gård. Det var bare skog her nede da grosserer Petter Brandt kjøpte Skoklefald gård i 1779. Han bodde der oppe, selv om han drev en stor grossistforretning i Christiania. Han må ha sett hvor vakkert Hellviktangen ligger, for han bygget et fasjonabelt sommersted her. Her holdt han selskaper for sosieteten fra Christiania. Han skal også ha hatt en egen båtfører med en større seilbåt som kunne bringe både ham og gjestene til og fra byen. På denne tiden var to båtførere – begge husmenn uten jord – knyttet til Skoklefald.
Tidlig på 1800 – tallet kan det ikke ha vært særlig praktisk å bo på Nesodden og ha stor virksomhet i Christiania, på tross av egen båtskyss. Dessuten var nok Brandt mindre interessert i selve gådsdriften. I 1806 solgte han gården, men beholdt Helviktangen. Det er mulig at det gikk dårlig med forretningene i de turbulente årene som fulgte. I alle fall solgte Brandt dette stedet også i 1810.
Kjøperen var en formuende mann, så Helviktangen forble et sted for overklassen i mange år etter dette.

A. Hennum hadde vært konsul i Spania, men slo seg ned ved Bundefjorden. Han kjøpte Helviktangen i 1903 og bygget om huset til jugendstil, så det ble en riktig herskapelig bebyggelse.

I 1905 kjøpte han sin egen dampbåt, og dannet Helvig Dampskibsselskab. Båten skulle gå mellom Helvik og Kristiania og fikk navnet D/S Helvig.

Bakersvennene kjøpte Helviktangen i 1924 av konsul Hennum. De skulle bruke det som feriehjem. Det var feriehjem det frem til bakerne ble utkonkurrert av maskiner. Så er det litt uklart når hva skjedde – men huset ble brukt til flyktninger rundt krigen.  Det ble ikke vedlikeholdt lenger. i 1978 kjøpte Staten området Hellviktangen for å sikre det som friområde for Oslofjordens befolkning. Huset ville de lage brannøvelse av!
Heldigvis ble det stoppet, takket være lokale ildsjeler.  Løsningen ble at Nesodden Kommune fikk eiendomsretten over huset, og kommunen ga bruksretten over til Stiftelsen Helliktangens Venner. De fikk disponere huset og sørge for vedlikeholdet. Det ble starten på 20 år med dugnader, og mange morsomme fester.

1998 gikk ikke det lenger, og huset ble leiet ut til Kunstkafeen A/S, som fremdeles leier huset av Stiftelsen.  Det har vært 4 drivere som har prøvd seg her.  2006 overtok Bente Westergaard leiekontrakten, og hun driver det fremdeles.